Jeg er halvdårlig om dagen. Fått påvist DVT og lungeemboli..altså blodpropp.. Og iom at jeg er gravid,får jeg ikke gått på «riktige» medisiner.mao,jeg går på blodfortynnende sprøyter og skal fortsette med dette ut svangerskapet samt seks mnd i ettertid.. Nr en,sprøytene er et helvete å sette to ganger pr dag.. Og nr to,de koster skjorta. Jeg får de ikke på blåresept,og må dermed betale 3400 kr for 15 dager med sprøyter.. Hvilken småbarnsmor i verden har råd til å betale 6800 kr i mnd for medisiner til seg selv,som i tillegg er livsnødvendige???.. Noen ganger mister jeg motet helt..

Gleden er hvertfall at babyen har begynt å sparke fra seg der inne. Det er med blandede følelser,men koselig som i at noen på en måte sier hei og hå..

Min forlovede og jeg diskuterer mye for tiden. Jeg er jo såklart en bitch..det kan jeg leve med.. For jeg vet at dette er hormoner gjennom graviditet..Men jeg savner nærhet..kjærlighet..kos..et kyss i pannen..stryk på kinnet.. Han elsker meg,det tviler jeg ikke på..men likevel vil jeg ha det jeg har krav på..anerkjennelse…

Og før jeg legger på røret for idag, så vil jeg bare si til min store prinsesse at mamma savner og elsker deg fryktelig høyt… <3