Er snart hysterisk,utmattet og langt ifra fornøyd.. Når jeg fikk kjæreste sa jeg klart ifra om at sex er hoved ingrediens i et forhold… Da hjelper det dårlig med å ligge inntil meg morgen og kveld,med ståpikk…og ikke gjøre noe med det! Mannfolk.. Snart må jeg vel finne en psykolog slik at jeg kan prate om såkalt sex-frustrasjon.. Det trodde jeg aldri skulle skje meg.. Jeg savner nærhet,kos og klem… Ord blir så mye brukt,men lite handlinger viser hvordan ord er til… Jeg er lei av at kompiser og dataspill er viktigere enn sin gravide kone.. Jeg har aldri før følt meg så ensom.. Jeg føler meg alene,selv om jeg ikke er det egentlig..

Penger også plager meg. Jeg har jo ikke penger. Alt jeg får inn,suges ut igjen. Regninger…mat…medisiner…barn…. Hva med kjære? Neida..han kaller seg blakk men har både tid og mulighet,samt penger til å gjøre som han vil. Hvordan? Jeg vet ikke..og jeg bryr meg snart ikke..vi lever jo på to sider av et forhold. Jeg er ved randen til å gi opp…men hvem vet? Kanskje jeg skal stå opp, og prøve å starte dagen med et smil….?